Jubel

Jeg elsker Berner, selv om han langt fra er den skarpeste rimsmeden i the Bay. Han var trolig den rapperen jeg hørte aller mest på i fjor, mye fordi han alltid klarer å få med seg de riktige gjestene, de rette produsentene, og pakker det hele inn i slags tilbakelent melankoli. Det er gangstarap, ingen tvil om det, men samtidig er dette hustleren som sliter med resignasjon og utbrenthet mens stripperne flokker seg rundt ham, dopet flyter og pengene strømmer inn og ut.

Berner lager traprap-blues, eller som Juice Mannen Hugo sa det: "Berner voice is full of melancholy, at least that’s when I like him the most, when he make up raps about the alleged sadness in being involved with the logistics of drug trafficking." Hustlin' in the rain med andre ord.